Det første møtet
«Hei! Er det du som er Torunn?»
Kvinnen i sofaen på venterommet titter opp, ser raskt ned igjen og svarer med en nesten uhørlig stemme: «Eh, ja, det er det…»
Jeg rekker frem hånden for å hilse. Smiler til henne. Hånden hennes er klam, blikket flakkende. Jeg er nysgjerrig på hva som bringer kvinnen til meg. Jeg blir oppmerksom på en spenning i magen, og må finne pusten min – før jeg smiler og sier: «Velkommen inn.»
Torunn er en fiktiv klient, basert på erfaringer fra mange mennesker som har kommet til terapi hos meg i forbindelse med utbrenthet og utmattelse.
Når alt er tilsynelatende fint…
Kroppen sier stopp.
Torun setter seg i den gule sofaen min, og begynner å gråte stille før jeg rekker å spørre henne om hun vil ha noe å drikke.
«Jeg har grua meg sånn! Og jeg skulle jo ikke gråte…»
Hun forteller at hun «lager mye ut av ingenting», at hun «tar tiden fra andre som trenger det mer». Hun har alt på stell: mann, barn, jobb, venner, hus. Likevel kjenner hun seg tom, trist og fremmed for seg selv.
For kort tid siden brøt hun sammen på jobb. Sjefen sendte henne hjem fra jobb og ba henne ta det med ro. Etter et par dager kjente hun seg fortsatt like tom og trist. Hun fikk en hastetime hos fastlegen, som sykemeldte henne i 2 uker.
I vår time forteller hun at trass i at hun føler seg uendelig sliten, klarer hun ikke å slappe av i kroppen. Hun «gjør ingenting» og blir likevel helt utslitt. Nattesøvnen er elendig og matlysten er like så. Hun forteller at det kjennes ut som om hun skjelver eller dirrer innvendig, og at hun kjenner seg veldig rastløs uten at hun får til å gjøre noe. Hun kjenner at hjertet tidvis slår hardt og fort i brystet, og det er som om hun ikke kan trekke pusten helt ned. Hun kjenner seg svimmel og kroppen er tung.
Torunn er en som trener mye, men den siste tiden har hun ikke hatt overskudd til å trene. Hun blir også veldig sliten av å være sammen med andre, bare det å gå på butikken kjennes overveldende.
«Jeg forstår ikke hvordan det har blitt sånn», sier hun.
Jeg sier til Torunn at dette høres krevende ut, og at jeg tenker at det nok er gode grunner til at hun har det slik. Jeg sier at jeg ikke tror hun overdriver, men at hun kanskje tvert i mot har unnlatt å ta seg selv på alvor over lang tid.
Bakenforliggende mønstre
Å alltid strekke seg litt for langt.
Etter hvert som vi nøster i historien hennes, blir mønstrene tydelige:
- Hun strekker seg langt for å være slik hun tror at andre vil hun skal være
- Samtidig sier hun ja til det meste, også når hun ønsker å si nei
- Hun leverer, presterer og stiller opp
- Hun er den alle kan stole på
- Hun har alltid vært sterk – helt til det plutselig sa stopp
Nå blir hun utslitt av å dusje. Daglige oppgaver kjennes uoverkommelige. Hun engster seg for ting hun aldri har engstet seg for før.
Dette er ikke uvanlig. Det er slik utbrenthet ofte kan se ut.
Terapiprossessen ved utbrenthet
«Kan du fikse meg så jeg tåler mer?»
Mange som kommer til meg med utbrenthet ønsker nettopp det: å tåle mer. De tror de er svake. At de burde klare mer. At løsningen er å presse seg litt til.
Sannheten er som regel det motsatte:
De har tålt alt for mye, alt for lenge.
1. Å anerkjenne situasjonen – her og nå
Når alt i kroppen sier nok.
For å kunne arbeide med situasjoner med utbrenthet og utmattelse er det avgjørende å først anerkjenne hva som er, altså hva som er klientens faktiske situasjon her å nå.
Når vi stopper opp blir det mulig å legge merke til:
- Hvordan kroppen har det
- Hvordan pusten er
- Hva som skjer når de forteller
- Hva de faktisk bærer på
Dette er ofte det vanskeligste – og viktigste – i hele prosessen.
Skam er vanlig. Mange underrapporterer hvor dårlig de egentlig har det. Å si høyt «jeg klarer ikke mer» kan være en enorm lettelse.
2. Å utforske mønstre og behov
I gestaltterapi jobber vi med å synliggjøre mønstre som har blitt nødvendige i løpet av livet. Vi kan identifisere tilpasninger som ikke lenger er aktuelle i nåværende situasjon, som kanskje til og med virker mot sin hensikt.
Vi undersøker:
- Hvordan grenser kjennes i kroppen
- Hvordan behov viser seg
- Hvordan man kan handle i tråd med det kroppen forteller
Et eksempel kan være å søke etter bakenforliggende behov når kroppen reagerer med kvalme, uro eller hjertebank – fremfor å presse seg til å tåle ubehaget uten refleksjon.
3. Å skape rom for endring
For mange innebærer dette også sykmelding – helt eller delvis – over tid. Det kan være en tung prosess, men ofte nødvendig for å komme i posisjon til endring.
I gestaltterapi snakker vi om endringens paradoks:
Det handler om at endring først kan skje når vi kan erkjenne og eie vår situasjon slik den faktisk er. Hvis vi stadig bagatelliserer hvordan vi har det, blir vi gående i ring og aldri komme i posisjon for endring.
Kjenner du deg igjen?
Kanskje du også har kjent på noe av det jeg beskriver i denne teksten.
Hvis noe av dette treffer, er du ikke alene. Og du er ikke svak. Du har sannsynligvis vært sterk altfor lenge.
Ønsker du støtte?
Jeg tilbyr terapi for mennesker som står i – eller er på vei inn i – utbrenthet og utmattelse.
Hvis du ønsker å høre mer om hvordan jeg jobber, eller vil bestille time, er du velkommen til å ta kontakt.
Jeg holder også foredrag og innlegg om utbrenthet. Ta gjerne kontakt for mer informasjon og pris.
