«Hvis bare jeg blir litt flinkere/slankere/mer effektiv osv…, så vil jeg få det så mye bedre!»

Kjente tanker? Det er det absolutt for meg! Og tar vi en titt på listen over bokbransjens populærvitenskaplige bestselgere, kan vi få inntrykk av at lykken finnes i kontroll over tanker, følelser, kropp og atferd. Ja, til og med i ny organisering av tingene i huset ditt! Budskapet som på en eller annen måte når frem til hver enkelt av oss, er at det må forbedringer til for å bli bra nok. Det menneskelige i det uperfekte og feilbarlige har blitt noe vi forsøker å viske ut, med det umenneskelige som ideal.

 

Jeg rett og slett elsker gestaltterapiens omfavnelse av det som er. En av de viktigste teoretiske prinsippene i gestaltterapi er noe som kalles forandringens paradoks (The Paradoxical Theory of Change, Arnold Beisser). Når vi hele tiden jager oss selv mot forandring, til å skulle bli noe annet enn det vi er, opplever vi å mislykkes. Fordi vi kan ikke være eller bli andre enn oss selv.

Change occurs when one becomes what he is, not when he tries to become what he is not. (Lenke til artikkel)

I forandringens paradoks ligger forståelsen av at det først er når du legger alle forbedringsprosjekter på hylla, og tør å bli kjent med den du er, her og nå, at forandring kan skje. Først når vi virkelig kjenner etter hvem vi er, kan vi lettere ta nye valg. Den som ikke har forsøkt å stå med full kraft på egne ben (begge to), kan fort bli ustø i sine forsøk på å vinne maraton.